
Å våge å danse – regi: Nora Abrahamsen Jensen ved TV-skolen Lillehammer. Produsert av Marie Strand Paalerud og Hedda Midtlien. Vinnerfilmen i kategorien Nordic Docs Beste studentfilm 2026 er en film som handler om utrygg oppvekst og om barn og ungdommer som lærer ny mestring, selvtillit og glede gjennom samhold og samarbeid. Filmen lykkes i å la publikum komme tett på ungdommene og formidler historien på en forståelig, intim og forbilledlig måte.
Urkvinnen – regi: Hannah Nordanger ved TV-skolen Lillehammer. Produsert av Line Åsheim Harviken.
Den første hederlige omtale går til en meget visuell stilsikker og vakkert fortalt film, hvis ikke bare regi men også skuespillerprestasjoner og fotografering fortjener hederlig omtale.
Life in the shadow of war – regi: Amund Hesbøl ved Filmkunst Oslo Met. Produsert av Jon Jerstad. Filmen som også får Hederlig omtale er en film som formidler en nært fortalt historie om en familie som har opplevd ustabilitet, uforutsigbarhet og frykt for sine og sine barns liv. Filmen er laget under vanskelige forhold, og regissøren har klart oppgaven svært godt.
Bare litt til – regi: Thea Rosef ved Høgskolen i Volda. Nordic Docs hederlige omtale nr 3 går til en film som handler om en alvorlig omveltning i livet til et ungt menneske. En operasjon går galt og gir livslange helsemessige konsekvenser. Filmen er nært og observerende laget, og lar seeren ta del i omveltningen hovedpersonen opplever og de livsendrende utfordringene en sånn hendelse gir.
Når voksne leker – regi: Andrea Helen Bergli Støvreide, produsert av Lyset i Oss.
Lars Erlend Tubaas Øymo for foto på filmen Forbannelsen Kane, regissert av Even G. Benestad og August B. Hanssen, produsert av Indie Film AS (Indie Film as). Vi har alle drømt om å gjøre det stort, men hvor langt er du villig til å gå for å realisere drømmen din? Denne filmen tar deg med på en storslagen reise med en hovedkarakter du ikke helt greier å få taket på, men som gjør historien bare mer interessant og spennende. Formen er leken og oppfinnsom. Et dynamisk filmspråk, der fotografen har vært særdeles god til å tolke historien med særegent visuelt univers. Kontrasten mellom hovedkarakterens store, episke drømmer og hans menneskelige sårbarhet er poetisk fanget med filmkamera. Vi blir revet med, og lever oss inn i dette fantasifulle landskapet der gutter får leve ut den maskuline rollen som cowboy som i glansdagene med den litterære helten Morgan Kane. Dette er en stilsikker film, hvert bilde gjennomtenkt, men samtidig er scenene sannferdige og dokumentariske. Foto har noe glamorøst over seg, men samtidig er det sprekker i fasaden som kler historien utrolig godt. Vi slutter aldri å la oss fascinere av hverken historien eller karakterene i dette tegneserie-universet. Det er nesten så vi forføres til å tro at dette er virkelig, selv om vi vet at det bare er film, eller motsatt. Fotografens uanstrengte tilstedeværelse tilfører filmen et litt uhyggelig og mystisk nivå, til tider humoristisk da filmen til tider fremstår som absurd og nesten uvirkelig.
Aasmund Hasli for foto på filmen My AI Election, regissert av Håvard Bustnes og produsert av UpNorth Film. Håndverket her er så gjennomført at vi til tider får assosiasjoner til at det er en spillefilm vi ser. Juryen vil spesielt trekke frem bildene som er gjort i bil som er meget godt utført. Vekslingen mellom håndholdt kamera og nøye komponerte statiske bilder gir filmen en fin rytme og dynamikk. Sammen med en gjennomført og balansert fargepalett, skapes en visuell helhet som understøtter fortellingen og gir bildene rom til å puste. Her viser fotografen at godt filmfoto ikke nødvendigvis handler om å være mest mulig, men å ta de riktige valgene. Fotografen gir oss en følelse av at han har fulgt filmen helt fra sine sterke komposisjoner, imponerende håndholdt kamera og til sin ferdige fargeproduksjon.
Ettervarmen av Anne Kjersti Bjørn og Cecilie Bjørneraa. Det er alltid vanskelig å ta et valg, men denne gangen var vi helt enstemmige om å kåre en vinner. Det er en film som tra` rett i hjertet, og handler om det å miste det kjæreste man har, på en måte man aldri skulle måtte erfare. Gjennom 20 år er det skrevet dagbøker om dette, fra bunnløs sorg, gjennom prosesser av bebreidelse og bearbeidelse, til forsoning og kanskje en form for aksept. Vi følger et voksent par gjennom et liv preget av sin sønns selvmord. En reflekterende, visuell og rørende film, som vi tror vil tre`e universelt.
Framing Her – regi: Coco Wouters, produsenter: Kerstin Übelacker, Karianne Berge og Silje Poulsen Viki, produsert av We have a plan og Indie Film AS. Vi har sett mange sterke filmer i årets program, og lagt merke til en rød tråd: flere regissører har brukt kameraet som en utstrakt hånd, en invitasjon til fellesskap. Årets vinnerfilm uttrykker dette med tydelighet. Den tar oss med på en lang reise, der kameraet ikke bare fanger tiden, men formes av den. Med tålmodighet og nærvær oppsøker en ung regissør andre kvinnelige filmskapere, og ser historiene deres speile hennes egen. Diskusjonene dem imellom utfordrer og utvider bildene, og underveis modner filmens ideer – slik at portrettet av de andre langsomt også blir et selvportrett. Slutten er modig, idet regissøren Coco Wouters innser at hun skal ut av rammen og la filmen leve videre uten henne.
Days of Wonder – regi: Karin Pennanen, produsenter: Hege Dehli, Sonja Linden, Katrine Sahlstrøm, produsert av Mechanix Film AS, Avaton Productions Oy og Good Company Pictures. Juryen ønsker å gi en Honorable mention til et særlig kreativt portrett. Gjennom familiearkiv, nåtidsopptak og animering av kunstnerens egne verk får vi innblikk i livet til en begavet billedkunstner som aldri lot seg oppdage. Filmen stiller spennende spørsmål om kunstens verdi, familiens rolle i livene våre og hva vi kan bety for hverandre.
Time of Plenty – regi: Robin Jensen, produsenter: Tonje Skar Reiersen og Lise Fearnley, produsert av Mikrofilm AS (Mikrofilm). Denne visuelle perlen av en film tegner opp noen lange linjer fra fjern fortid, via nåtid og ut i den ukjente fremtiden. På kreativt vis blander den formater på en overraskende og underholdende måte, og drar oss ved hjelp av undrende voice og gode intervjuobjekter inn i en spennende tematikk som angår oss alle. Juryen lar seg imponere av regissørens visjon og fortellerglede, og gleder seg til neste film.
Er du trygg? – regi: Signe Rosenlund-Hauglid, produsent: KriStine Ann Skaret, produsert av Stray Dog Productions. Hva skjer med et fellesskap når tryggheten brytes? Denne kortfilmen tar oss til et kvartal
i Oslo sentrum der to av de mørkeste kapitlene fra nær samtid møtes: et steinkast fra tinghuset, der rettsoppgjøret etter 22. juli fant sted, rammet terroren det skeive miljøet natten før Pride. Den forener stor poesi og sterk virkelighetsnærhet med et stilisert filmatisk uttrykk, og blir dypt gripende. Det er imponerende hvor mye den utretter på kort tid, og hvordan den favner så store og kompliserte spørsmål.
In Defense of Self – regi: Linn Helene Løken, produsert av Morild Film AS. Prisen for beste helaftens dokumentarfilm går til en film som nærmest finner opp sitt eget formspråk. Som utfordrer konvensjonen og tegner et unikt portrett gjennom originale og uventede virkemidler. Juryen er spesielt imponert over hvordan filmskaperen lar oss komme ubehagelig tett på en situasjon, vi egentlig aldri får se. Lyden sier mer enn tusen bilder? Intet annet enn et mesterverk.
La fjella leve – regi: Håvard Bustnes, produsenter: Håvard Bustnes, Johannes Vang og Kati Eriksen, produsert av UpNorth Film, Aurinko Film og Home River Media. Juryens hederlige omtale går til en film som stilsikkert holder fokus på et samfunnsaktuelt tema. Gjennom en klipperythme som blander flotte naturfoto med nyhetsopptak er dette en dokumentarthriller du kan «reine» med holder deg på kanten av kinosetet. Det er et kunststykke og holde intensiteten oppi en sak mange allerede vet utfallet av. Hva skjer videre? For å sitere Bob Dylan: the answer my friend is blowin in the wind.