Tora fortalte at det var fjerde året hunbesøkte festivalen:
«Det er skikkelig bra program, kjempefine samtaler. Nå kom jeg rett ut framasterclass, som var helt fantastisk å høre på. Jeg opplever at man kan snakkemed alle som er her – at det ikke er så stor forskjell på etablertefilmskapere, nye filmskapere og publikum. Det er veldig hyggelig!»
«Så jeg kommer tilbake neste år» avsluttethun lurt.
Knutte kunne dele: «Jeg er kjempeglad forå ha blitt invitert. Selv om jeg har hatt filmer her før, så har jeg aldrikunnet komme for jeg bor langt herfra. Men jeg er kjempeglad for å være her,hele festivalen flyter liksom i en lang samtale etter filmene som går over i hverandre».
På spørsmål om hva som inspirerte hennetil å lage en konseptuell film om lys og lyd, kunne Tora si:
«Filmen har sprunget ut av et samarbeid med to komponister. Jeg går påmasterutdannelsen i konseptuell dokumentarregi på Den norske filmskolen, og derhadde vi et samarbeid med Stockholm Konstnärliga Högskola og masterstudenteneder. Det jeg synes var interessant var å bruke et begrenset lysområde, i formav en lommelykt som ble styrt av de medvirkende. Tanken var om det, med lysetsfokus, gikk an å lage en intimitet i et stort utendørs rom.»
På spørsmål om det var øyeblikk underfilmingen som påvirket ham spesielt, ble Knutte tydelig rørt.
«Det var egentlig flere øyeblikk. Alle menneskene har blitt hos meg på et vis.Filmen bygger på det at mennesker tar var på meg og viser meg hvordan jeg skalkomme meg videre samtidig som de beretter sine historier og er med å skapefilmen. Jeg traff en mor som hadde mistet sin sønn og har beholdt duene hans,og det er veldig rørende når hun snakker om sønnen mens hun mater duene i etslags håp om å holde ham i live.»
Videre kunne han formidle om filmen:
«I hele filmen finnes det en slags letingetter en grense vi ikke kan se og som fremstår som mer og mer umulig å finne.»
Foto: Erlend F. Stærk
