I år videreføres samarbeidet på Nordic/Docs. De tre norske filmene vises sammen med tre greske kortdokumentarer, og to av de greske filmskaperne, Alkistis Voulgari og Ismini Sakellaropoulou, kommer til Fredrikstad. Les mer om visningen her: https://nordicdocs.no/program/peloponnisos-international-documentary-festival
Vi har snakket med Ingrid Fadnes, María Benjamínsdóttir og Marius Captare om festivalopplevelsen, filmene deres og møtet med de greske filmskaperne.
Ingrid Fadnes beskriver Peldocs som en liten, men nydelig festival med god lokal forankring på Peloponnes. Hun og de fem andre filmskaperne i Weaving Solidarity viste filmene sine i festivalens hovedby, Kalamata.
– Å jobbe med dette prosjektet har vært en følelse av total frihet for meg. Det setter jeg stor pris på, og jeg er veldig glad for at filmen har fått et publikum både på Nordic/Docs og på Peldocs i Hellas, forteller hun.
Også María trekker fram møtet med publikum og den varme mottakelsen.
– Det var fantastisk å dra til Kalamata og Peloponnisos-festivalen. Festivalen var godt besøkt av lokalbefolkningen, og det var spennende å møte et engasjert publikum. Dessuten ble vi tatt i mot med en enorm gjestfrihet av festivalstaben og møtte flere andre filmskapere fra ulike steder.
Oppholdet bød også på gode muligheter tilå bli kjent med byen og omgivelsene. María forteller om hotellet ved havet, bølgene som kunne høres gjennom natten og morgenbad i det greske høstværet.
For Marius var det særlig verdifullt å få møte publikum etter visningen.
– Det var en veldig fin opplevelse. Å kunne stå foran publikum etterpå og utdype litt omkring prosjektet var også givende. En av de fine tingene med festivaler er nettopp at filmskaperne er tilstede og kan gi litt kontekst rundt filmene sine.
De tre norske filmene har svært forskjellige uttrykk og tematiske utgangspunkt.
Ingrid Fadnes laget You Think You Grow A Plant sammen med den indiske dukkemakeren Varun. Filmen tar oss med inn i skogens univers gjennom Raja the Queen, en kjønnsflytende skog som spør en elv hvor lenge det er til menneskeheten går under.
For Ingrid handler filmen blant annet omtap av mangfold, både i naturen og blant mennesker. Hun trekker paralleller mellom ødeleggelsen av naturlige skoger og våtmarker og volden mot transpersoner.
Filmen ble til gjennom en åpen ogeksperimentell prosess, der mye oppsto underveis i arbeidet med Varun og ved Alnaelva.
– Jeg har selv begynt å tenke mye friere rundt dokumentar etter å ha gått to år på Filmkunst på OsloMet, og filmen jeghar laget denne gangen er nok den der jeg har sluppet tak i det meste av regler og rammer for meg selv, forteller Ingrid.
María står bak Tidal Islands, der hun intervjuer María Lilja Þrastardóttir om en aksjon hun deltok i for å hente palestinere med islandsk oppholdstillatelse ut av Gaza. Intervjuet er satt sammen med bilder fra tidevannsøya Grótta, ytterst på Reykjavíknærset. Øya erforbundet med fastlandet ved lavvann, men blir isolert når tidevannet kommer inn.
Filmen ble vist i bolken Weaving Solidarity, sammen med de fem andre filmene i prosjektet. María forteller at publikum stilte interessante spørsmål og kom med gode kommentarer etter visningen.
Marius' film ani ani ani mals handler om dyr og bonden Petter Simonsen på Østre Pavestad gård. Petter har stor omsorg for dyrene og betrakter seg selv mer som en forvalter enn en eierav gården. Han kjenner alle dyrene ved navn, og filmen gir oss innblikk i personlighetene deres. Tittelen spiller på det latinske ordet anima, sombetyr pust eller sjel.
I Hellas fikk Marius særligtilbakemeldinger på filmens humor og personlige uttrykk. Noen i publikum syntesdet var morsomt å se griser med pels, noe de ikke visste eksisterte.
For ham ble det også interessant å knyttefilmens tema til solidaritetsbegrepet.
– For meg var det sammenhengen mellom empati, som vi ser i praksis i filmen, og solidaritet, som var temaet for prosjektet og hele festivalen i år.
Under festivaloppholdet fikk filmskaperne også anledning til å se en rekke andre filmer og delta på workshops og samtaler. En film som gjorde særlig inntrykk på filmskaperne, var den iranske The Granny & the Fishes. Filmen portretterer en kvinne som har blitt boende ved den uttørkede Hamoon-lagunen, og bruker animasjon til å gi dettilsynelatende livløse landskapet et rikt liv. María undrer seg over om det er kvinnens minner vi ser, eller håpet om at vannet skal vende tilbake
Ingrid trekker også fram Survivorsav den tyske regissøren Oliver Stiller. Flere år etter at 43 lærerstudenter forsvant i Mexico, vender regissøren tilbake og møter to av dem som overlevdeet brutalt angrep.
Filmen traff Ingrid personlig. Som journalist har hun skrevet om saken utallige ganger, og hun har også deltatt iflere aksjoner som aktivist.
– Jeg kjenner historien så godt, men føyermeg inn i rekken av dem som snur blikket en annen vei når årene går. Dette skjedde i 2014, men sårene er så dype. Hva er en overlever? spør en av de to guttene i filmen.
Marius trekker også fram møtet med Oliver Stiller som en viktig opplevelse.
– Jeg opplevde en modig og følsom mann somer villig til å gjøre noe med en sak som de fleste har gitt opp. Det varmet hjertet og ga meg mot til å forsøke meg på noe større neste gang.
Under oppholdet i Kalamata ble de norske filmskaperne kjent med de greske regissørene som nå kommer til Nordic/Docs. Ingrid forteller om tre ulike filmskapere og filmer som, på hver sin måte, utforsker solidaritet.
The Game of Solidarity, AEK – Partizan1999 av Ismini Sakellaropoulou forteller historien om da fotballklubben AEK Athen reiste til Beograd for å spille en vennskapskamp mot Partizan midt under NATOs bombing i 1999. Filmen bruker historisk arkivmateriale til å fortelle om en sterk handling av solidaritet.
I A Day in the Beehive tar Irida Mouzou oss med inn i et dagsenter for flyktning- og migrantkvinner i Athen. Herfår vi være tett på kvinnenes hverdag, der sang, poesi og omsorg bidrar til å skape fellesskap og trygghet.
Den tredje filmen, Aulūs, er lagetav danseren og performancekunstneren Alkistis Voulgari. Med utgangspunkt i et dikt av den palestinske poeten Mahmoud Darwish utforsker hun forbindelser mellom landskap, kunst og den globale kampen for kjærlighet og solidaritet.
Ingrid mener publikum kan se fram til både filmene og menneskene bak dem. Marius trekker på sin side fram det storespennet i uttrykk og tilnærminger som filmene representerer.
– Det er en flott gruppe filmskapere ogfilmer med forskjellige bakgrunner og utgangspunkt. De viser det store spennet i form av film som vi fortsatt kaller dokumentar, sier han.
– Publikum kan se fram til et variert program, med filmer som tar oss med til ulike steder og gir oss forskjellige tilnærminger til dokumentarfilm, understreker María.
Og det blir et ganske konkret møte mellom festivalene når de greske gjestene ankommer Fredrikstad. Som Ingrid forteller:
– Noen av dem skal faktisk kjøre i en vanhele veien fra Hellas!
De seks kortdokumentarene vises under Micro-Documentary Competition fredag 13. november kl. 16.00 i sal 1 på Fredrikstad kino. Etter visningen blir det en åpen samtale med filmskaperne. Les mer her: https://nordicdocs.no/program/peloponnisos-international-documentary-festival
