Mikrofonen i øredobben: psykosehvisking som menneskemøtemåte

Merete er overbevist om at hun er på jobb i en tv-produksjon. Hun vet ikke hvilket år der er, om barna hennes er døde eller om hun egentlig er Gerda Ring

Merete er overbevist om at hun er på jobb i en tv-produksjon. Hun vet ikke hvilket år der er, om barna hennes er døde eller om hun egentlig er Gerda Ring. Hun får medisiner hun ikke vil ha, og møter pleiere som ikke forstår hva hun sier. Hun er livredd, og har hodet fullt av ord som fosser ut. En fremmed kvinne kommer på besøk. Hun lytter oppmerksomt, og leker seg varmt og vennlig inn i Meretes univers av metaforer. Der finner hun mennesket bak diagnoser og journalnotater. Filmen bygger på Merete Nessets egen historie om møtet med psykosehviskeren på lukket avdeling.

Panelsamtale om filmen og temaet etter filmen. Finnes det bedre måter å møte mennesker i psykosetilstander på enn med sykdomsforklaringer, korreksjon og realitetsorientering? Er det riktig å "behandle" slike tilstander så raskt som mulig - eller er det viktigere å etablere en trygg relasjon med personen vi ønsker å hjelpe? Hva slags hjelp hjelper? Hva er viktigst for personen som befinner seg i sitt eget univers? Kanskje vi rett og slett kan spørre personen det gjelder? Filmen "Mikrofonen i øredobben" skildrer et menneskemøte der en pasient i psykose blir møtt av en behandler som behersker psykosehviskingskunsten.

Visninger

Onsdag 18 nov
Kl 18:00, Sal: 3

Trailer